Massemordsaken

I vårt kvelende Kafkaianske sosialdemokrati der alt pakkes i bomull, er vi nå kommet i den absurde situasjon at; aktoratet/påtalemakta går for frifinnelse (tvungent psykisk helsevern). Mens forsvarerne går for lovens strengeste straff.

Trodde aktors oppgave var å prøve å få forbrytere dømt, Ikke så tvil og prosedere på tvilen. Mente den juridiske tvilen hørte inn under forsvarernes taktikk og prosedyre.

Det er ikke rart Breivik ikke greier holde seg fra å glise i retten.

Breivik saken

Det sykeste i denne saken er hvor sykelig snilt han blir behandlet.
Det er som om Norge lider av kollektiv masocchisme etter kastrering.
Vi ydmyker oss.
Det er på tide at straff og gjengjeldelse får mer plass enn omsorg i vår behandling av usle kriminelle.
Breivik er ingenting annet enn en feig, pervertert kvinne og barnemorder av aller verste skuffe. Og har ved sine handlinger ekskludert seg selv fra vår medmenneskelighet.

Kan samtidig fastslå at psykologien og psykiatrien i Norge er en like omtrentlig vitenskap som Bingo og Lotto.