Cabber'n

Uføreopprør

Det hører virkelig til de absolutte sjeldenheter at jeg er enig med Lysbakken. Men, denne gangen treffer han spikeren på hodet. Jeg synes til og med han er altfor mild i språkbruken. Å si at uføretrygdete er blitt hundset er ikke dekkende nok. Det er mer korrekt å kalle behandlingen rein og skjær trakassering.

Når det ikke engang er nok jobber til å gå rundt til alle friske som ønsker å jobbe, er det bare absolutt meningsløst å kjøre en utsultings politikk for å tvinge syke mennesker ut i arbeid. Og kun et uttrykk for politikernes sykelige trang til å kontrollere andres liv og tilværelse.

Programerklæringer som «arbeidslinjen» er skremmende nær «arbeit macht frei» programmet fra tidligere regimer når det kommer til herskerklassers tanke slagg. Dette er utelukkende et påfunn fra herskesyke politikere, som ikke utstår tanken på at noen, (For dem så spiller det jo ingen rolle at dette dreier seg om syke og skadde mennesker.)  har anledning til å sitte litt på ræva når de ønsker og har behov for det. Alt dette har sin rot i herskerdriften som rir de fleste politikere som hos dem er sterkere enn kjønnsdriften.

Hva mottakerne av det såkalte velferdsgodet selv mener har de overhode ikke brydd seg om å ta rede på.

Definisjonen på tyranni er: Politikere og selvbestaltede eksperter som mener seg å vite hvordan alle bør leve sine liv. Og som åpenbart har den innstilling at folk er for onde eller for dumme til å kunne håndtere og organisere sine liv fornuftig av selvbestemte tiltak. Men, må bestemmes over. Disse står ikke for demokrati, men for tyranni. Uansett om de mener de har en eller annen etisk og/eller moralsk rett på sin side.

Det er dette som er tilfellet her hva gjelder uføretrygden. Og som oftere og oftere er hva som blir servert oss fra politisk hold i Norge.