Hva skal redde norsk økonomi?
Nå snart 2 år inne i oljekrisa, må man vel etter hvert kunne være
såpass ærlig å erkjenne at hverken myndighetstoppene eller næringslivstoppene
vet filla av hva de skal gjøre med restene av norsk økonomi. Det uproporsjonert
store lokomotivet er borte. Kunnskapsindustrien man pratet om at man skulle
bygge opp for å ta over, forble bare nettopp det; bare prat. Man har veldig få
teknologiske spyd-odder som kan hevde priser høye nok til å dekke godt inn for
et særnorsk høyt kostnadsnivå. Det er lønnsoppgjør med et LO som ikke har
forstått at festen er over og serveringa stengt. Man våger ikke å innrømme at
inflasjonen er ute av kontroll. Nå opererer man plutselig med import prisvekst
og innlands prisvekst. Prisen på strøm, man bare for en drøy måned siden påstod
bidro til å trekke hele konsumprisindeksen ned nesten 0,5%, står nå gjennom
taket. Myndighetene og bankene er livredde for at den alvorlig oppblåste
boligbobla i Norge skal sprekke med et brak med enda en påfølgende bankkrise
som resultat. Der skattebetalernes igjen må ofres på griskhetens alter. Vi er
jo blitt ganske vant med det nå. Vi har vel hatt en 5 – 6 siden åttitallet. Daglig
leser vi i avisene om nedleggelser og oppsigelser opp mot 1000 i slengen. Og
allikevel presterer SSB å legge frem statistikk der de hevder ledigheten er
gått ned. Det må være noe alvorlig feil med rapporteringa ett eller annet
sted. Ellers så har SSB blitt et uredelig
manipulatorisk redskap for myndighetene til å dekke over sine fadeser. Skal vi
i det hele tatt komme noen som helst vei. Tror jeg vi må starte med absolutt
dønn ærlighet.
No comments:
Post a Comment