Cabber'n

I et parodisk norsk rettsvesen går nå enda en forbryter fri.

Som jeg allerede på forhånd varslet, ble saken hevet etter at, den etter vår mening inhabile dommeren presset gjennom et heller barnslig makt utspill. Utelukkende i hensikt å få lagt saken død. 

Her noen utdrag fra kjennelsen:

Hansen svarte på dette i en e-post av 11. februar 2016:

                                                                         -2 -                              15-129629PRl-OTlR/06

Så situasjonen er:

Bestemmelsen dommeren vi finner klart inhabil, har fattet om at undertegnede skal tvinges til å måtte bryte amerikansk lov for å møte i et forberedende rettsmøte, hun har nektet å omberamme. Som nå etter de fremlagte bevisenes stilling; åpenbart er en ignorering av disse, og kun å anse som et påskudd til å få lagt bort saken. Står altså fortsatt ved lag.

Om retten finner at dette er rasjonelt, logisk og rettskaffent. Kan jeg ikke gjøre annen enn å: "rest my case"

Det formodes at inhabilitet erklæres. Så hva da? Hvem avgjør habilitetsspørsmålet?

Avdelingsleder og tingrettsdommer Xxxxxx Xx avsa kjennelse i habilitetsspørsmålet 11.

februar 2016 med slik slutning:

"Dommer Xxxxxxx Xxxxxxx Xxxxxxx viker ikke sete.

Rettsmøte under saksforberedelsen ble avholdt 12. februar 2016 kl. 09.00 i Oslo tingrett.

Saksøkerne møtte ikke, heller ikke noen prosessfullmektig for dem.

Retten mener det ikke er sannsynliggjort noe lovlig forfall, og de betraktes derfor som å ha trådt tilbake fra forfølgningen, jfr. straffeprosessloven § 419. Saksøkerne har ikke dokumentert på noen måte at han ikke har adgang til korte reiser ut av USA for å møte til et rettsmøte i Oslo selv om han har søkt om oppholdstillatelse i USA.

Saken skal derfor heves, jfr. straffeprosessloven § 419 tredje ledd jfr. annet ledd.

SLUTNING

Sak nr. 15-129629PR1-OTIR/06 heves.

Snakk om selvhøytidelighet. I disse immigrasjonstider vet alle at man ikke bare kan dra hvor det måtte være, når det måtte være, når man befinner seg i en prosess for permanent opphold i et land. Det er det samme i Norge. Å tro at "The Department of Homeland Sequrity, som  sakene hører inn under her, skulle gi undertegnede dispensasjoner til korte reiser ut av landet på 14 dgrs varsel, demonstrerer bare at en har et heller inflatert oppfattelse av egen betydning.

Etter norsk rettsoppfatning er det åpenbart langt viktigere å tviholde på en møtedato, enn at rett skal skje fyldest. 
Forbryteren går fri.
Offrene sitter fornedret tilbake - trist og tragisk.